Velger igjen å starte bloggen.....mye tanker, så kan være greit å få de skrivd ut! Hyggelig at du vil lese hva jeg tenker og håper flere med meg kanskje vil lære noe.....eller ikke... :)
Hva som fikk meg til å ville begynne å skrive igjen var faktisk en kveld med dans og konsert på et av byens beste utesteder. Der ble jeg møtt av et par skygger fra fortiden og senere samme kveld/natt, oppdaget jeg (på godt og vondt....nå mest vondt) hvordan de skyggene fortsatt følger meg. Jeg håper med denne bloggen å tydeligere kunne se mine skygger og kanskje unngå å lage nye....og bli ferdig med de gamle! YES.....det er målet!!
Jaa...så var det disse skyggene da.....-jeg er redd dette er så lite spennende som et gutteproblem....eller heter det manneproblem? Når går det fra å hete gutteproblem til manneproblem? Jeg fyller jo 30 år dette året her, så det er kanskje greit å kalle det manneproblem? Kanskje er denne bloggen også en liten 30 års krise....kan man ha det? Jeg gledet meg til å fylle 30....tjohooo FEST, tenkte jeg! Men så tenkte jeg litt til....hmm...30....-burde ikke jeg være gift, ha barn, hus og stasjonsvogn nå? Jeg har hund....og jeg har leilighet (som jeg eier....ikke leier)...jeg har vært gift ( nå skilt)....vet ikke om jeg ønsker barn, kjører starsjonsvogn (veldig mye mere praktisk å få plass til hundebur og hund )...Jeg har mye....jeg er fornøyd, jeg er ung og lever livet. -Men så fyller jeg 30.....må jeg ha alle de andre tingene også?? Vil jeg ha de? -blir jeg gammel nå? -jeg vil ikke bli gammel!
Vel....over til manneproblemet. Jeg er forelsket! Ja...det er et problem....-Han jeg er forelsket i er fantastisk og er også forelsket i meg. Vi er et par. Det er han og meg. Men det har aldri vært han og meg....eller meg og han før. Det har alltid vært han, henne....og så meg....-jeg har liksom alltid kommet litt langt ut i rekka. Nå må jeg sette meg først, eller likt med han og aner ikke hvordan jeg skal gjøre det. Jeg må gi på en helt annen måte. Mine skygger fra fortiden var faktisk 2 menn jeg har hatt en greie med tidligere, hvor en av de var min største forelskelse. Denne mannen stjal mitt hjerte og har hold det godt. Men, denne mannen ville heller aldri gi meg plass nr 1. Jeg fikk en gang tilbud om å være kone nr 2, sammen med han og henne, men takket pent nei. Ja..faktisk....jeg takket pent nei. Jeg ser nå at jeg burde ha brølt og dratt frem løveklørne mine. Men til nytte for hvem? Jeg håper han blir lykkelig...sammen med henne! Jeg er ikke forelsket i han nå. (takk gud for det) Jeg er forelsket i min  mann....som vil ha bare meg og behandler meg som en dronning. Men hvordan kan jeg være en dronning, når alle menn før har behandlet meg som en tjener. Jeg måtte takke og bukke når jeg fikk.....ikke når jeg ville, men når han hadde lyst. Derfor tar jeg nå....jeg tar hver gang jeg får.....-og så glemmer jeg å være dronning og gi tilbake til kongen. Jeg glemte å gi tilbake da jeg ringte kongen i natt....og han ble sur.....og jeg er redd han ikke vil ha meg i sitt kongerike lenger. Eller jeg blir nedgradert ?....jeg vet ikke..-jeg vet bare at jeg har feilet og må rette det opp igjen. Men ville en dronning bombandere sin konge med sms for å trygle om tilgivelse?